1. Hydrogenperoksid som lakselusmiddel: Virknings- og resistensmekanismer

18 april 19:00 - 20:00

1. Hydrogenperoksid som lakselusmiddel: Virknings- og resistensmekanismer

Celia Agusti-Ridaura

Lakselus, Lepeophtheirus salmonis, er et av de viktigste fiskehelseproblemene i lakseoppdrett på den nordlige halvkule. Hydrogenperoksid (H2O2) brukes av oppdretterne til badebehandlinger mot lus, men mange norske lakseluspopulasjoner har blitt resistente mot H2O2. Det er lite kjent hvordan H2O2 påvirker/dreper lusene og hvordan lusene forsvar seg mot kjemikalet. I denne studien kaste vi lys over begge temaene. Ved økende H2O2 konsentrasjoner og/eller eksponeringstid blir først lusenes normale oppførsel påvirket; lusenes svømme- og tilheftingsevner blir svake, og de faller av fisken. Ved høyere konsentrasjon/eksponeringstid blir lusene lammet og gassbobler vises i lusekroppen, noe som gjør at de flyter opp, mens indre vev og organer kan bli skadet. Analyser viste at disse gassboblene faktisk er oksygen, sannsynligvis produsert av et enzym kalt katalase, som bryter ned H2O2 til vann og oksygen (O2). Disse observasjonene forteller oss at virkningsmekanismen til H2O2 i lusekroppen er kompleks. Sannsynligvis gir H2O2 eksponering "brennende" sår, oksidativt stress, skader på DNA og andre cellekomponenter, celledød og vevskader på grunn av gassbobler. Men hvordan forsvarer lus seg mot H2O2? Vår RNA-sekvenseringsstudie (for å se hvilke gener som er opp- eller nedregulerte når lusene er resistente mot H2O2) viste at forsvars- /resistentemekanismene også er komplekse. Katalasegenet er oppregulert, slik at H2O2 transformeres raskt til vann og O2. Andre gener er også oppregulerte, inkludert reguleringsgener, sårhelingsfaktorer, faktorer som forbedrer parasittenes evne til å takle oksidativt stress og gener for proteiner som transporterer forbindelser over lusekroppen. På den annen side er noen proteinkodende gener nedregulert for å redusere mengden av H2O2 som kommer inn i lusekroppen. Katalaseekspresjonen brukes i dag til testing om en individuell lus er følsom eller resistent mot H2O2. Denne studien åpner døren for å utforske nye og bedre markører for overvåking av H2O2-resistens hos lakselus og dermed for å forbedre bruken og effekten av H2O2 i lusebekjempelsen.