Miljøvirkninger fra lakseoppdrett har vært diskutert i flere tiår, og det er fremdeles usikkerhet knyttet til effekter på økosystemet. Dette gjelder ikke minst bruk av kjemiske metoder til avlusning, der stoffer som teflubenzuron og diflubenzuron fører til hemming av skallskifte hos krepsdyr, inkludert reker. I  2016 – 2017 ble det gjennomført en feltundersøkelse, støttet av Fiskeridirektoratet, for å kartlegge restkonsentrasjoner av teflubenzuron og diflubenzuron i sediment og krepsdyr i nærområdet til utvalgte lakseoppdrettsanlegg. Etter en detaljert bunnkartlegging rundt anleggene, ble det gjennomført et prøvefiske med teiner etter reker og sjøkreps m.m., så nært anleggene som mulig. De kjemiske analysene av både sedimentprøver og krepsdyr (reker, sjøkreps) dokumenterte restkonsentrasjoner av de to stoffene, og de høyeste verdiene ble funnet rundt mer skjermete lokaliteter. Lave konsentrasjoner i sedimentet ble påvist også i et større område. Gjennom et prosjekt støttet av Regionalt forskningsfond Vestlandet er det også samlet inn referanse materialet fra områder uten lakseoppdrett.