Selv om de fleste er enige i at dyrevelferd er mental og fysisk tilstand hos et individ i forsøk på å mestre utfordringer i et menneskeskapt miljø, så er tilnærmingen og forståelsen av dyrevelferd ulik verden over og i ulike miljøer. I henhold til Mobergs stressmodell så har stressmestringen ulike faser som går fra et individs gjenkjennelse av trussel om avvik fra homeostase og tidlige atferdsmessige signaler til at et individ ikke lengre takler utfordringene og kommer inn i en prepatologisk eller patologisk tilstand der sykdom oppstår og biologisk funksjon er sterkt redusert. Historisk sett på husdyr har det tidlige velferdsarbeidet handlet i størst grad om nettopp de siste tilstandene og de fysiske indikatorene. Likevel har vi etter hvert forstått at det er de tidlige atferdsmessige signalene i denne prosessen som er de viktigste fordi de er de mest umiddelbare reaksjoner på avvik fra dyrets likevekt, noe som gjør at vi kan jobbe forebyggende i stedet for å gjennomføre tiltak etter at den biologiske funksjonen er sterkt nedsatt. Derfor vil jeg også påstå at i stedet for å fokusere på helse først som tradisjonen har vært på husdyr, så bør man i oppdrettsnæringen samtidig fokusere på atferdsmessige endringer og signaler hos fisken. Atferdsresponser er umiddelbare, ærlige signaler om dyrets tilstand, og forutsatt at man kjenner arten kan man bruke dette til både å vurdere miljøeffekter samt for eksempel bieffekter ved seleksjon for produksjonsegenskaper. Hvorfor hopper laksen i merdene? Har det med luseangrep å gjøre, er det en indikator på at laksen er i en positiv tilstand og overskuddsaktivitet, er det fordi de sloss om maten eller sloss de om plassen? En bedre forståelse av fiskens atferd og atferdsbehov som grunnlag for utforming av miljø er nødvendig. Det har blitt utviklet mange ulike velferdsprotokoller på husdyr verden over og for mange arter. Dette er fordi det er mange aktører i forskningen og flere miljøer med ulike interesser, men det som helt klart hadde kommet dyrene raskere til gode er at man kan utvikle standardiserte velferdsprotokoller som kan benyttes i praksis verden over samt at man sammen med produksjonsvariabler samler årlig statistiske data på velferdsindikatorer for å holde øye med utviklingen over tid. Her håper jeg at havbruksnæringen kan lære av utviklingen på husdyr slik at resultatene raskere kan komme fisken til gode enn hva som tilfellet har vært på husdyr. Norsk havbruk skal stå for verdens mest miljøvennlige produksjon av sunn mat. Begrepene «bærekraftig» og «produktkvalitet» innebærer også dyrets livskvalitet eller velferd fra befruktning til slakt. Dette omfatter derfor også den prenatale perioden. Vi har flere eksempler på at prenatalt stress kan påvirke både atferd, stressmestring, asymmetrier og deformiteter hos husdyr inklusive fisk. Kompromisser som må inngås for å sikre god produktivitet men samtidig i størst mulig grad ta hensyn til dyrevelferd, blir derfor en viktig etisk debatt framover. Et eksempel på en overordnet problemstilling hvor produktivitet, økonomi og velferd går hånd i hånd, er å jobbe for å redusere dødelighet og skader hos oppdrettslaks i Norge – samt undersøke predisponerende faktorer i produksjonssystemene og ved ulike ledd i produksjonen ute i felt. Dette vil gi mulighet for å lage en del hypoteser om årsakssammenhenger som kan testes ut eksperimentelt i mindre skala. Dødelighet av laks i merder i siste ledd av produksjonen har for enkelte norske anlegg vært høy mens andre klarer å holde en lav dødelighet. Hva er årsakene til dette og hvorfor har vi regionale forskjeller? Reduksjon i dødelighet er et viktig dyrevelferdstiltak men bedrer også økonomien i produksjonen. For eksempel er det mindre variasjon i dødelighet i skotske oppdrettsanlegg enn i norske. Et annet viktig tema er håndterbarhet, stress og seleksjon, tetthet og miljøberikelse i lukkede enheter og hvilke effekter dette har på atferd, velferd og vekst. I våre husdyrpopulasjoner har vi jobbet med stimulering og miljøberikelse i mange år og funnet mange positive effekter av dette, mens på fisk har ikke dette vært reist som et viktig tema ennå. Artsrelevant miljøberikelse krever naturlig nok at man kjenner til grunnleggende atferdsbehov i de ulike fasene av livet hos en art.
