DIVERSIFY – med fokus på flaskehalser i kveiteoppdrett

19 april 17:00 - 18:00
Kunst

DIVERSIFY – med fokus på flaskehalser i kveiteoppdrett

DIVERSIFY-prosjektet startet i 2013 og er finansiert av EUs 7 rammeprogram. Prosjektet er rettet mot å løse flaskehalser innen reproduksjon og genetikk, ernæring, tidlige livsstadier, vekst og helse, og har også en betydelig innsats på sosioøkonomi og marked. I Norge har innsatsen vært lagt på reproduksjon, produksjonsteknologi og ernæring på tidlige livsstadier, samt helse hos kveite.

Villfanget stamfisk gir et godt resultat i oppdrett, mens de første generasjonene av oppdrettet fisk kan være mer problematisk. En sammenligning mellom villfanget stamfisk og stamfisk av første generasjon viste at fekunditeten (ml egg/kg fisk) var lik, men gyteintervall og eggkvalitet varierte mer i oppdrettsfisken. Plasmakonsentrasjoner av sentrale hormon viste små forskjeller mellom villfanget og oppdrettet stamfisk. Bruk av GnRH-analoger for å fremskynde gyting og forbedre eggproduksjon i første generasjons stamfisk fremskyndet gytingen, men eggkvaliteten varierte. Startfôring av larver er en flaskehals som ble adressert på to måter: Utvikling og test av protokoll for påvekst-Artemia, og tidlig tørrfôrtilvenning. Det viste seg at selv om påvekst-Artemia hadde høyere innhold av næringsstoffer, kunne vi ikke dokumentere forskjeller i vekst og utvikling hos larvene. Tidlig tørrfôrtilvenning er svært ønskelig for kveite, på grunn av den forholdsvis lange perioden larvene får levendefôr. Innledende forsøk viste at larvene spiste og hadde god overlevelse hvis tørrfôr ble gitt dag 28 etter startfôring. Resirkulering (RAS) er interessant i yngelproduksjon av kveite, både med tanke på stabilitet på temperatur og salinitet og muligheten for å etablere et stabilt mikrobielt miljø med probiotika-effekt, i karene. Ved oppstart av RAS minst en måned før larvene ble overført til startfôringskarene, fikk vi et miljø som ga signifikant større vekst hos larvene som gikk på RAS enn kontrollgruppen, selv med bruk av leire til å lage turbiditet. En metagenomisk analyse av den mikrobielle sammensetningen i larver og vann er underveis. Å øke fosfolipidandelen (PL) av fett i fôr har vist bedre tilvekst i en rekke arter. Om dette også har en positiv effekt på kveite er usikkert, våre forsøk viser at i så fall må PL andelen av totalfett i fôr overstige 50%.   Flere system for uttrykk av et kapsidprotein fra nodavirus ble testet for bruk i utvikling av en vaksine mot VNN i kveite. Proteinene ble enten gitt via Artemia i startfôringsperioden, eller som injeksjon. Vaksinert yngel/juvenil ble smittet med nodavirus senere for å sjekke om spesifikk beskyttelse fra vaksinen.

DIVERSIFY har bidratt til at vi er et langt stykke videre på vei mot å gjøre kveite til en fullt ut kommersiell oppdrettsart i Norge. Forskningsinnsatsen fremover bør rettes mot produksjonsoptimalisering både på tidlige stadier og i påvekstfasen, helse og velferd i produksjon, samt avl.