Konsekvensutredning av akvakulturlokaliteter i kystsoneplanlegging – Verdier og avveininger

18 april 15:30 - 16:45
Film

Konsekvensutredning av akvakulturlokaliteter i kystsoneplanlegging – Verdier og avveininger

Når områder for nye akvakulturlokaliteter eller betydelige endringer i eksisterende lokaliteter foreslås i forbindelse med utarbeiding av kommunale kystsoneplaner skal det gjennomføres konsekvensutredning (KU) hvis man tror de kan få vesentlige virkninger på miljø eller samfunn.

Ved å studere gjennomførte KU-er kan man se hva slags ressurser og interesser som vurderes til å kunne bli påvirket av mulig akvakulturvirksomhet, hvor verdifulle disse ressursene og interessene anses å være, og hvordan oppdrett faktisk tenkes å påvirke dem. Man kan også få fram hvordan ulike ressurser og interesser er avveid mot akvakultur, både for den faglig-administrative vurderingen av hvilke foreslåtte lokaliteter som anbefales eller frarådes og for den politiske behandlingen i kommunestyret.

Forskrift til Plan- og bygningsloven sier noe om hva slags forhold det skal vurderes effekter på, men det er allikevel stor frihet i hvordan KU-er gjennomføres. Det er et poeng at kommunene skal kunne gjøre ulike avveininger ut fra lokale prioriteringer, men der det er nasjonale eller regionale interesser som skal avveies mot akvakultur taler effektivitetshensyn i ressursforvaltning for at avveiningene bør være konsistente på tvers av kommuner og foreslåtte akvakulturlokaliteter.

Vi har studert KU-er for to interkommunale kystsoneplan-prosesser i Troms, gjennomført i 2013-2015, med hhv 13 og 5 kommuner. Til sammen ble 143 akvakulturlokaliteter vurdert. For den ene KU-en ble vurderingen av alle lokalitetene gjennomført av en innleid konsulent, mens for den andre har personer fra hver av de 13 kommunene vurdert «sine» lokaliteter.

KU-ene er forskjellige. Kunnskapsgrunnlaget i den ene har noe mer input fra interessenter og noe mer kunnskap generert i tilknytning til planprosessen heller enn uavhengig av den.  Det er også noe ulikt hvilke ressurser og interesser som anses mest relevante og som vurderes å bli mest påvirket av akvakultur.

Når vi analyserer hvordan de faglig-administrative avveiningene mot akvakultur er gjort finner vi at den KU hvor alle lokalitetene er vurdert av samme person kan sies å være mest konsistent, i betydningen av at det ser ut til å være ganske klare «regler» for når en lokalitet anbefales eller frarådes. For den andre KU-en er det ikke så klart hvordan avveiningene er gjort, men noen ressurser og interesser peker seg allikevel ut som sentrale for avveiningene.

I den politiske behandlingen i kommunestyrene, som også tok hensyn til høringsinnspill og innsigelser, så ble 24 % av de faglig-administrative vurderingene fra den «mest konsistente» KU-en omgjort, men bare 12 % av de fra den andre KU-en.