Næringsverdi av tare til enmagede dyr

18 april 14:00 - 15:30
Kunst

Næringsverdi av tare til enmagede dyr

Tare er en, til nå, lite utnyttet næringskilde for husdyr, inkludert fisk. PROMAC er et stort prosjekt som har som mål å finne effektive prosesseringsmetoder som kan gi gode anvendelser for norsk tare. Tare inneholder protein som kan tenkes å ha en verdi i fôr til husdyrene våre, og dessuten andre bioaktive komponenter som kan ha gunstige effekter på tarmhelsen hos mennesker og dyr. Mink er en effektiv og god modell som har vært mye brukt i studier av slike egenskaper både hos fish og andre enmagede dyr. Et fôringsforsøk med mink ble derfor gjennomført der to produkter, dvs tørket hel (W) og et proteinkonsentrat (PC), av to tarearter, dvs Saccharina latissima (Sacch) og Palmaria palmata (Palm) ble testet. Innblandingsnivået fôret tilsvarte 1/3 av proteinet i et referansefôr som ble testet samtidig. Referansefôret inneholdt fiskemel som hovedproteinkilde. Dyrene ble fôret i 14 dager med registrering av fôr- og vannopptak, og faecesproduksjon. Ved avslutningen av fôringsforsøket ble dyrene avlivet og prøver av blod, tarm og andre indre organer tatt ut. Fôr og faeces ble analysert for næringsstoffer slik at protein- og aminosyrefordøyelighet og kvalitet kunne måles. Blod ble analysert for nivåer av stoffer som kan indikere næringsstoffomsetning og funksjon i indre organer. I tarmprøvene blir følgende analysert: histologisk utseende, fordøyelsesfunksjoner og immunforsvar ved ekspresjonsanalyser. Analyser av mikrobiota i tarminnholdet er også underveis. 

Resultatene som er klare så langt viser følgende:

SacchW og PalmW var mindre smakelige og medførte redusert fôropptak, sammenlignet med SacchPC og PalmPC som ikke påvirket fôropptaket. Dyrene som fikk SacchW drakk vesentlig mer vann enn de andre dyrene, trolig på grunn av høyt mineralinnhold. Jod er ett av disse mineralene som i store mengder kan være giftig. Mengden jod i urinen hos dyrene som fikk SacchW og SacchPC var ca 300 ganger høyere enn i kontrollfôrede dyr, 25 ganger høyere enn i PalmW- og PalmPC-fôrede dyr. Fordøyeligheten av protein og aminosyrer i var signifikant lavere i SacchW (46 %), SacchPC (42 %) og PalmPC (62 %)  enn i proteinet i kontrollfôret (82 %), mens PalmW viste en proteinfordøyelighet (79 %) som ikke avvek signifikant fra fordøyeligheten i kontrollfôret. Innholdet av fordøyelig protein var følgelig for SacchW 6 %, SacchPC 9 %, PalmW 17 % og for PalmPC 28 %. Kjemisk score for fordøyde aminosyrer viste at svovelholdige aminosyrer var første begrensende i alle produktene, mens lysininnholdet, som ofte er første begrensende i plantefôrmidler, så ut til å være tilstrekkelig. Produktene inneholdt fra 28 til 50 % ufordøyelige karbohydrater. Resultatene indikerer at ingen av Sacch-produktene kan bli viktige proteinkilder for husdyr, mens Palm-produktene, har et høyt nok proteininnhold til å kunne være interessante for bruk i fôr til enmagede dyr, hvis prisen blir akseptabel. Det høye innholdet av ufordøyelige karbohydrater vil imidlertid kunne være en utfordring. Resultatene av øvrige analyser, som kan avsløre om tareproduktene kan ha positive helseeffekter, er under bearbeiding og vil rapporteres på møtet.